I dag har jeg tenkt mye på deg. Følelsene mine tror jeg aldri kommer til å avta, føler jeg lever i en drømmeverden av og til.
Tenker du noensinne på meg? Jeg aner ikke, lurer på så mye, men kan jo ikke akkurat spørre deg. Herregud så kleint..
føler ikke at relasjonen vår gjør d naturlig å være åpen m deg om oss, det er bare vanskelig. Spesielt m tanke på at du egentlig er gift m en annen en.
Jeg tenker mye tilbake på når vi skrev sammen i alle de årene, du var så snill mot meg, men var det virkelig deg ? Jeg synes d er helt merkelig å tenke tilbake på, var d virkelig deg ?
Det føles sånn ut noen ganger når jeg treffer deg, du har alltid et smil på lur. Tenker tilbake på den gangen du stod i dørkarmen
så nærme men dog så fjernt
hjelp, men du var så fin, så pen, så uoppnåelig, føler jeg blir litt smådeppa noen ganger. Føles noen ganger som du lurte meg med d du sa på tlf den gangen. Jeg skjønner ingenting. Du sier på tlf samtalen at du har følelser for meg og spør meg seksuelle spørsmål, hva slags mann er du egentlig. Du er jo egentlig gift? Og allikevel så sier du sånt, drømmer du om meg ? Noen ganger virker det sånn på deg, at du drømmer om meg, var tydelig at du hadde tenkt lenge på d du sa til meg i hvert fall
Jeg begynner nesten å tro du har følelser for meg, virker sånn noen ganger
skulle vise deg noe på hendene den ene gangen, også spør du om lov til å holde de mens du ser, sa jo selvfølgelig ja, og plutselig så sier du at de er søte og små. Noen ganger lurer jeg på om jeg har fått d for meg, men d har jeg ikke, jeg husker d så tydelig. En annen gang sa du jeg hadde søte ører, og en tredje gang sa du nesten jenta mi, d må jo være noe mer i relasjonen vår. Hvorfor ellers skulle du sagt sånt ? Men er d kanskje giftemålet som stopper deg fra mer, jeg aner ikke. Du går jo ikke m gifteringen
men apropo min nye kjæreste, han spurte meg i dag om hva jeg tenkte ang giftemål. Har jo ikke kjent han så lenge, kunne virkelig trengt noen å snakke med. Han var full vel og merke når han begynte å spørre, så jeg vet ikke hvor vidt han mente det. Men jeg kjenner det er litt vanskelig, spesielt mår han er alkoholiker. Vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det. Denne uka gikk m til voksenkjeft på han og drikkinga. Han sa han skulle skjerpe seg, men jeg vet ikke jeg. Synes d er litt vanskelig å tro på, så mye som han tidligere har drukket. Har mange ganger lirt på om jeg skal gå fra han pga drikkingen, men samtidig føler jeg ikke d er rettferdighet, for han har d jo vanskelig m seg selv, d er jo derfor han drikker.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg, på mange måter er han drømmemannen, men på en annen side så bør jeg finne meg noen andre, en som har livet på stell . Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, d er bare vanskelig å skulle finne noen andre
jeg har jo følelser for han, men d hjelper ikke så lenge alkoholen er inni bildet, er bare ubehagelig å være rundt han når han er full.