Det er så deilig med detox fra teknologien, har fått så mye mer overskudd. Endelig.. Jeg synes det er rart at smarttelefonen kan være en så tidkrevende liten dings som man blir avhengig av.
Da var det notert ned, 12 sider. Utrolig hvor gøy det er å skrive egentlig, håper det blir en bok; hadde vært gøy med utgivelse, men jeg vet ikke om boken er for mye tatt ut av mitt virkelige liv.
Selvfølgelig måtte jeg skrive om deg, klarer ikke tenke på annet; lurer på når jeg får se deg igjen. Det er lenge siden sist, alt for lenge siden. Kunne du ikke bare skilt deg og heller blitt sammen med meg; men jeg burde vel vite bedre og la være å gå etter en gift mann, men jeg skjønner ikke hvorfor du leder meg til interesse, er du interessert i en affære/flørt? Jeg vet sannelig ikke; synes det bare er frustrerende alt sammen. Burde egentlig glemme deg, men det klarer jeg ikke når jeg ser deg med jevne mellomrom. Hvorfor skal kjærlighetslivet være så vanskelig..
Jeg har bestemt meg, jeg skal skrive en bok under pseudonym, så krysser jeg fingrene for at boken blir utgitt. Håper det, for det hadde vært veldig gøy. Litt skremmende også, men slik det er nå, så har jeg mye på hjertet.
Disposisjonen er jeg allerede godt i gang med, så nå blir det bare å skrive; jeg har jo fri frem til mai, så jeg håper jeg får et par ord ut..
Tenker på deg; skulle ønske du kunne vært her hos meg, bare oss to. Kunne det bare vært så enkelt..
Lurer på når jeg får treffe deg igjen, lurer på hvordan neste møte blir; om det blir like flaut, eller like fint som sist.
Synes det går bedre og bedre for hver gang jeg ser deg, men jeg begynner å miste tilliten til at det du sa er sant. Vet ikke om jeg tror på deg, det er bare vanskelig alt sammen. Hvorfor var du så åpen, for å så ignorere meg. Hva vil du? Kunne du bare skilt deg, kunne du bare.. Hvorfor skal alt være så vanskelig, så stressende, så flaut? Må nok bare ta en dag av gangen, men den kjærlighetssorgen du har gitt meg, den blir nok ikke borte med det første tror jeg.
Jeg vet ikke om jeg vil ha deg tilbake igjen, ender bare opp ulykkelig. Hvordan skal dette gå?
Jeg tenker på en annen en deg, en jeg ikke kan få. Hva skal jeg gjøre? Du er perfekt, mye bedre enn han andre, men du er jo gift. Skulle ønske du kunne skilt deg og heller blitt sammen med meg, men det kommer aldri til å skje.
Tenker du noensinne på meg? Du gjør livet mitt så komplisert, fra å ville ha meg til å ignorere meg. Det må du nesten, men jeg skjønner ikke hvorfor du var så ærlig med meg. Kunne du bare latt være? Kunne jeg bare glemme deg, og ikke vært forelsket i deg..
Kunne jeg bare..
Håper denne kjærlighetssorgen gir seg snart, det er så vondt, spesielt når du ikke er interessert lenger. Jeg burde egentlig fokusere på han andre, men jeg klarer det ikke.
Endelig møttes vi igjen, det var lenge siden. Jeg kommer aldri til å glemme deg, glemme oss. Kunne det bare blitt oss.
Kjærlighetssorgen blir bare større hver gang jeg treffer deg igjen, men jeg klarer ikke å la være. Jeg klarer det ikke, det blir for vanskelig.
