Da var det notert ned, 12 sider. Utrolig hvor gøy det er å skrive egentlig, håper det blir en bok; hadde vært gøy med utgivelse, men jeg vet ikke om boken er for mye tatt ut av mitt virkelige liv.
Selvfølgelig måtte jeg skrive om deg, klarer ikke tenke på annet; lurer på når jeg får se deg igjen. Det er lenge siden sist, alt for lenge siden. Kunne du ikke bare skilt deg og heller blitt sammen med meg; men jeg burde vel vite bedre og la være å gå etter en gift mann, men jeg skjønner ikke hvorfor du leder meg til interesse, er du interessert i en affære/flørt? Jeg vet sannelig ikke; synes det bare er frustrerende alt sammen. Burde egentlig glemme deg, men det klarer jeg ikke når jeg ser deg med jevne mellomrom. Hvorfor skal kjærlighetslivet være så vanskelig..
