Synes d er vanskelig å tenke positivt. Enten så savner jeg deg, eller så er jeg sur på deg og misunnelig. D er bare vanskelig alt sammen, å stole på deg.
Jeg er skråsikker på at du har funnet deg noen andre enn meg, fordi jeg ikke er fin nok. Du sier hver gang d er tema at; jammen, du har jo koden til tlf min, du kan sjekke

men jeg vet ikke jeg, jeg er bare redd for å finne noe

Jeg orker ikke gå gjennom tlf din, selv om du har vært gjennom min gjentatte ganger

til og m bak min rygg har du vært innom

jeg har ingenting å skjule, var jo derfor du fikk koden, men deg derimot, det virker som d er noe du ikke forteller meg

jeg er bare helt sikker, venter helt ærlig på st du skal forlate meg til fordel for noen andre

Jeg følger meg bare ekkelt og stygg sånn som d er nå, og at jeg ikke er god nok for deg

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å forandre tankegang, i d hele tatt tro på deg når du sier jeg er fin. Jeg forstår d ikke, jeg er ikke vant til at andre vil ha meg

De velger alltid noen andre, som er tynnere, finere, bedre. Vil du egentlig ha meg? Vil du egentlig være sammen m meg? Er jeg egentlig bra nok for deg? Jeg føler ikke d, og d blir bare verre og verre m tiden

Langt, langt unna er du, langt, langt unna