Hvor er du? Det kjennes ut som evighet siden sist. Kan du ikke være min litt til, tankene surrer og du forsvinner mer og mer fra meg.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, kverna går i ett.
Vil jeg klare det, vil jeg overleve. Du forsvinner mer og mer fra meg, akkurat som om sjelen din har forlatt meg.
Du er borte nå, allikevel så er du i tankene mine. Fjern, men allikevel så nær.
