Hvordan kunne du? Jeg er sliten av å aldri føle meg vel. Er jeg egentlig god nok for deg, føler meg bare som en forvokst og ekkel minion.
tankene surrer tilbake til tiden vår sammen her inne, er du der ? Håper så inderlig. Savnet er stort. Var du ekte? Det må du ha vært. Husker alt, som om d skulle vært i går.
D var vanskelig å se deg igjen i dag, mange vonde følelser dukker opp.
Jeg savner deg og alle minnene våre, selv om jeg vet at d aldri kan bli oss, så sitter d dypt. Jeg tok på meg smykket som jeg fikk fra deg, håper du ikke så en annen vei, for du betyr mye for meg. Hvorfor trenger du å være så seriøs, så uvitende, men engasjert på en gang? D er vanskelig å møte deg, men enda vanskeligere å prate m deg. Mange minner, mange triste tanker, du vil alltid være i mitt hjerte. Jeg skulle så inderlig ønske at d var noe mer, noe håndfast, noe fint, slik d var før. Pulsen min går i hundre hver gang jeg snakker m deg, synes d er så flaut, spesielt siden du merket det sist jeg traff deg.
