Tenker på deg; skulle ønske du kunne vært her hos meg, bare oss to. Kunne det bare vært så enkelt..
Lurer på når jeg får treffe deg igjen, lurer på hvordan neste møte blir; om det blir like flaut, eller like fint som sist.
Synes det går bedre og bedre for hver gang jeg ser deg, men jeg begynner å miste tilliten til at det du sa er sant. Vet ikke om jeg tror på deg, det er bare vanskelig alt sammen. Hvorfor var du så åpen, for å så ignorere meg. Hva vil du? Kunne du bare skilt deg, kunne du bare.. Hvorfor skal alt være så vanskelig, så stressende, så flaut? Må nok bare ta en dag av gangen, men den kjærlighetssorgen du har gitt meg, den blir nok ikke borte med det første tror jeg.
0 kommentarer
