Bare la meg være i fred, la meg være alene, la meg glemme. Alt er bare for vondt å håndtere, skulle så ønske jeg bare kunne glemme.
Jeg er helt sikker på at du har vært m noen andre, men jeg har ingen bevis. Kunne du bare brydd deg litt? Jeg vet ikke hva du tenker eller føler, du er lukket. Jeg føler ikke at du bryr deg om meg, med mindre du trenger handling på butikken. Du viker unna på hvert kyss, men klemmer meg lenge. Du er så tvetydig. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre for at du skal bry deg, jeg vet virkelig ikke lenger.

Tenker du noensinne på meg? Jeg aner ikke, alt er bare vondt uten deg. Føler jeg har katastrofetanker hele tiden uten deg, de blir bare sterkere og sterkere for hver dag.

Noen ganger skulle jeg så inderlig ønske at noen kunne være inni hodet mitt, vite alle tankene mine. Tenker på deg, ja deg, som visste alt.
Bryr du deg egentlig om meg? Jeg aner ikke, du er bare borte fra meg. Nå er det ikke lenge til vi treffes, vil du være så snill og være grei mot meg? Jeg orker ikke tanken på frekkheten din igjen, selv om alt kanskje var min feil.
Søndagen nærmer seg, og dansekurs det skal bli, gleder meg til å få tankene over på noe annet.
Men jeg vet ikke om jeg tør, tenk hvis jeg ikke får det til?