Tenker på deg, nok en gang. Klarer ikke la være.
Er du virkelig forelsket i meg ? Jeg tørr nesten ikke tenke på det, men du sa det jo. Tenker tilbake på alt vi skrev til hverandre, bare meg og deg og ingen andre som visste om det. Har du sagt det til noen, synes kollegaen din blunker litt vel mye til meg når vi treffes. Håper ikke de andre har skjønt at jeg liker deg, synes det er så flaut . Glemmer ikke kollegaen din som kom bort til meg og lurte på hva jeg synes om deg; det var så flaut..
Kunne han bare holdt seg..
Klarer ikke tenke på annet enn deg; når får jeg se deg igjen ? Det er så lenge mellom hver gang. Har lyst til å ringe deg, men jeg tør ikke; er redd for hva svaret ditt vil bli, selv om jeg allerede vet svaret ditt.
Tenker du noen gang på meg? Skulle ønske jeg visste; synes det er vanskelig sånn som det er nå mellom oss.
Synes det er ille at jeg ikke klarer å gi slipp; det vi hadde var så spennende , men var det virkelig deg? Angrer på at jeg ikke møtte deg den ene gangen du ville møtes, men jeg var for redd; tenk hvis du ikke var han du utga deg som. Litt glad og mye angring for jeg at ikke møtte opp. Tenk hvis det var deg.
Tenker mye på deg, og på samtalen vår for 3 år siden. Er du virkelig forelsket i meg? Jeg skjønner ikke det, sånn helt ut av det blå, orket du ikke å holde på det mer?
Eller driver du gjøn med meg? Du virker ikke forelsket, men hva vet vel jeg.. jeg er i hvert fall forelsket i deg, har vært det i mange år. Er skikkelig flaut, er en grunn til at jeg ikke klarer å se på deg.
av alle det kunne vært, så var det deg. Det som er det verste er at du har visst det hele tiden.
Du tok det ganske greit, men jeg synes det er så flaut; tenker du noensinne på meg ? Jeg tenker i hvert fall på deg hele tiden. Klarer ikke glemme deg, følelsene blomstrer opp hver gang jeg ser deg igjen. Skulle ønske du kunne lese det jeg skrev noen ganger, så du virkelig visste hvordan jeg hadde det med meg selv; akkurat som før.
Var du ærlig på at der var deg som var mr grey? Tørr nesten ikke tro på det, er helt surrealistisk .
Er helt kvalm etter alle telefonene i dag, håper du ikke hater meg. Visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg måtte si ifra , for jeg ble veldig bekymret. Det vil jo ingen ende ta, spesielt når du sier du skal flytte. Synes ikke det er rette løsningen, så håper vi kan ordne opp mellom oss.
Jeg gruer meg til å møte deg igjen; blir kvalm av bare tanken. Alt er bare flaut, og vondt. Kunne du bare latt være å være så frekk ? Det hjelper ingenting . Det gjør bare alt verre, og flauere.
hva tenker du egentlig om meg ? Du graver hver gang jeg ser deg igjen; bryr du deg virkelig,?
Vet ikke, alt virker så håpløst til tider..
Nok en gang klarer jeg ikke å la kcal’ene ligge. Blir kvalm av meg selv. Hvorfor skal det være så vanskelig, kunne tankene om det bare forsvinne .
vet ikke hva jeg vil kalle meg selv, føler meg feit men ser slank ut . Eller er jeg feit ? Føler det. Spesielt når jeg tenker på alle de gangene du kalte meg feit , også min egen mor . Du vil aldri bli tilgitt for det; prosjektere din egen usikkerhet på andre, du gjør meg kvalm.
Tenk at jeg fortsatt tenker på deg, savner deg. Det er lenge siden, kunne du bare funnet meg igjen.
Alt det vi delte, er vondt uten deg. Bare finn meg, en gang til..
Er du virkelig forelsket i meg? Vet ikke om jeg tror på deg, det er så surrealistisk; hvorfor akkurat meg? Når du egentlig er gift.