Tenker på deg, nok en gang; jeg klarer ikke slippe tanken på deg. Det er vanskelig uten det; uten alle samtalene våre. Jeg gleder meg til å se deg igjen, men jeg synes det er litt flaut. Noen ganger føles det ut som om jeg skal besvime, fordi jeg blir så stresset av å møte deg igjen. Jeg vet ikke hvorfor det blir sånn, det er bare vanskelig.
føler det er kleint mellom oss etter alt sammen, alt ble bare ødelagt på en måte, på en annen måte var du jo ærlig med meg.
vil du virkelig være sammen med meg? Jeg klarer ikke skjønne det, du er jo egentlig med noen andre; er det virkelig så dårlig mellom dere at du vil ha oppmerksomhet fra meg? Føler meg litt brukt noen ganger, men jeg satt veldig pris på at du var åpen og ærlig med meg. Det hjalp litt på selvtilliten og selvbilde å vite hva du synes om meg. Kunne det bare blitt oss to…
