En del av meg vil vise deg bloggen min, en annen del ønsker ikke. Jeg hadde blitt veldig lettet om du kunne lese d jeg skrev, men samtidig er d skummelt, da d kan bli brukt mot meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, alt er bare vanskelig og vondt for tiden.
Selvmordstankene mine popper opp i ny og ne, men jeg klarer å se fremover tross d. D er vanskelig, men jeg klarer d. Jeg tenker mye tilbake på den gangen jeg prøvde å ta livet mitt, når du reddet meg. D er veldig rart å tenke på at hvis du ikke hadde vært der, så hadde jeg ikke vært her i dag, for hoppe skulle jeg. Gud så syk jeg var, men gud så vondt jeg hadde d. Forferdelig vondt inni meg. Eneste løsning jeg så var faktisk å ta livet mitt, for å få bukt m smerten. Når jeg satt på broen sitt rekkverk, så fikk jeg endelig fred inni meg, alt d vonde bare slapp. Nå skal jeg dø tenkte jeg, nå er d over, nå, farvel. Tårene rant nedover kinnet og jeg kikket ned i den mørke avgrunnen, men før jeg fikk hoppet, så grep du tak i armen min og dro meg ned, og holdt meg nede. Unnskyld for at jeg bet deg i armen, men jeg ble forferdelig redd. Realiteten smalt, og ute av transen det ble, transen om å ta livet sitt. Jeg ble forferdelig redd, redd for hvis jeg hadde klart d, redd for hvis jeg hadde overlevd, redd for å prøve en gang til. Jeg var langt nede, forferdelig langt nede, m stemmer i hodet som sa ta livet ditt, du er ikke verd noen ting. Det var vel og merke min egen stemme som sa dette, men d ga seg aldri helt. Sånne vonde tanker kommer tilbake, en etter en. Borte vekk blir de nok aldri, eller ? Jeg aner ikke, jeg tør ikke si d til noen, alt er bare vanskelig å håndtere. Jeg håndterer d greit, selv om selvmordstankene og selvskadingstankene popper opp i hodet, så klarer jeg å la d ligge, i stedet for å la d utvikle seg, som d gjorde sist. Men jeg kjenner jeg har lyst til at noen jeg stoler på skal lese denne bloggen, aller helst deg, men jeg vet ikke om jeg tør. Du er den eneste som kan hjelpe meg, men jeg vet ikke jeg. Du har visst om hvordan jeg har hatt d i alle år, og allikevel lar du meg ikke dra. Allikevel prøver du og redde meg, hvorfor?
