Helt ærlig, så gir jeg deg snart opp. Hvorfor vil du ikke? Eneste jeg vil er å være sammen m deg. Oss to, alene, akkurat slik d burde være.
Men alle andre bestemmer, det er urettferdig, hvorfor skal d være slik. Jeg føler meg ikke som noen mor, slik d er nå. Jeg når bare bunnen mer og mer, for hver dag som går. Jeg skulle så inderlig ønske at vi kunne være sammen, men d er tydelig at ikke går. Jeg synes d er urettferdig at du ikke kan bo hos meg, eller være m meg. Alt er bare urettferdig.
0 kommentarer
