Det er lenge siden jeg har snakket med deg nå, tenker du noen gang på meg ?
jeg tenker i hvert fall masse på deg, synes det er vanskelig; kunne jeg bare glemt deg litt..
Jeg får det ikke til. Du er klistret fast som et klistremerke. Tankene har bedret seg litt, men angsten er så sterk. Angsten for at andre skal vite om, og angsten for at du skal vite om. Vet ikke hva jeg skal gjøre eller tenke akkurat nå, må vel nesten bare legge det bak meg, men hvis noen finner det ut er det så flaut. Angstbehandlingen hjelper litt, men vil jeg noensinne bli kurert?
Tenker fortsatt masse på deg, skulle ønske det kunne bli oss, kunne du bare skilt deg så hadde d vært fryd og gammen, men det tviler jeg på at du gjør.
0 kommentarer
