Vet ikke om jeg vil møte deg igjen.. Gruer meg, synes det er så flaut. Føles som om jeg skal besvime noen ganger, er rart med det; at det skal så lite til før jeg stresser.
Tenker på deg, nok en gang. Jeg lurer på noe, du går forbi meg hver gang jeg venter; gjør du det med vilje? Vet ikke hva jeg skal tro, for det virker sånn.
Føler det er blitt mye bedre mellom oss, ikke like kleint; det var nok kanskje meg som gjorde det kleinest mellom oss.
men jeg er veldig nysgjerrig på hva du synes om meg; på hva du tenker. Det er noe du tenker, men hva vet jeg ikke. Blir litt smågal noen ganger; føler jeg overtolker alt til tider..
Tenker på deg, nok en gang; jeg klarer ikke slippe tanken på deg. Det er vanskelig uten det; uten alle samtalene våre. Jeg gleder meg til å se deg igjen, men jeg synes det er litt flaut. Noen ganger føles det ut som om jeg skal besvime, fordi jeg blir så stresset av å møte deg igjen. Jeg vet ikke hvorfor det blir sånn, det er bare vanskelig.
føler det er kleint mellom oss etter alt sammen, alt ble bare ødelagt på en måte, på en annen måte var du jo ærlig med meg.
vil du virkelig være sammen med meg? Jeg klarer ikke skjønne det, du er jo egentlig med noen andre; er det virkelig så dårlig mellom dere at du vil ha oppmerksomhet fra meg? Føler meg litt brukt noen ganger, men jeg satt veldig pris på at du var åpen og ærlig med meg. Det hjalp litt på selvtilliten og selvbilde å vite hva du synes om meg. Kunne det bare blitt oss to…
Tenker på deg, men aller mest det innlegget jeg skrev om deg. Er usikker på om jeg sendte det eller ei, blir gal; er så redd for at noen skal finne det ut.
jeg tenker masse på deg, på hvordan oss hadde vært; blir gal av alt sammen; er bare vanskelig å ikke vite.
Ikke så lenge til eksamen, og det eneste jeg tenker på er deg; klarer ikke konsentrere meg..
Har tenkt på deg i hele dag, du er så himla pen! Hva synes du egentlig om meg? Vet ikke hva jeg skal tenke eller gjøre lenger. Vi bor ikke så mange metrene fra hverandre, skulle ønske du bare kunne kommet innom. Hva driver du med for tiden egentlig, du er så stille hver gang jeg ser deg.
kommer ikke over at faren din er død, får vondt av deg, men jeg lurer veldig på hva han døde av.
men det kommer jeg nok aldri til å vite heller.
Jeg glemmer aldri den dagen der du sa du hadde følelser for meg. Det er så rart, at du ikke har sagt det tidligere. Klarer ikke komme over det. Mente du det egentlig, og hvorfor sa du det i den settingen; var ikke det litt feil, men hva vet vel jeg ..
Jeg tenker mye på det du sa til meg, men jeg klarer ikke skjønne at det er sant, men, du gjemte deg tross alt bak døra, så det må vel være noe der. Hvorfor ellers skulle du tatt meg slik imot , hvis du ikke hadde likt meg?
Tenker på deg, nok en gang. Klarer ikke la være.
Er du virkelig forelsket i meg ? Jeg tørr nesten ikke tenke på det, men du sa det jo. Tenker tilbake på alt vi skrev til hverandre, bare meg og deg og ingen andre som visste om det. Har du sagt det til noen, synes kollegaen din blunker litt vel mye til meg når vi treffes. Håper ikke de andre har skjønt at jeg liker deg, synes det er så flaut . Glemmer ikke kollegaen din som kom bort til meg og lurte på hva jeg synes om deg; det var så flaut..
Kunne han bare holdt seg..
Klarer ikke tenke på annet enn deg; når får jeg se deg igjen ? Det er så lenge mellom hver gang. Har lyst til å ringe deg, men jeg tør ikke; er redd for hva svaret ditt vil bli, selv om jeg allerede vet svaret ditt.
Tenker du noen gang på meg? Skulle ønske jeg visste; synes det er vanskelig sånn som det er nå mellom oss.
Synes det er ille at jeg ikke klarer å gi slipp; det vi hadde var så spennende , men var det virkelig deg? Angrer på at jeg ikke møtte deg den ene gangen du ville møtes, men jeg var for redd; tenk hvis du ikke var han du utga deg som. Litt glad og mye angring for jeg at ikke møtte opp. Tenk hvis det var deg.